Matsvinn foregår i alle ledd i matverdikjeden, fra produksjon, i industri og handel til forbruker.
– Likevel er det hjemme hos oss forbrukere matsvinnet beregnes å være størst, en husholdning på fire personer kaster 160 kg mat i året, noe som tilsvarer 10 000 kroner i året, forteller Knut Bjørgen, leder kommunikasjon og marked i Opplysningskontoret for Meieriprodukter.
Bjørgen opplyser om at disse beregningene ble gjort i 2020 og forteller at matsvinnet i forbrukerleddet da hadde en verdi på ca.12,5 milliarder kroner i året.
Hvorfor kaster vi mat?
Han forteller at mange lager for mye middagsmat og ikke vet hva de skal bruke restene til og fortsetter;
– Matvarer blir bortgjemt innerst i kjøleskapet, og mange kaster når de ser på datoen, selv før de har vurdert om maten fortsatt er spiselig.
Det er lurt å ta seg en titt i kjøleskapet før man handler, alt for mange er dårlige på å planlegge og ender med å kjøpe for mye mat og mister oversikten.
5 enkle tips fra Opplysningskontorene i landbruket:
- Planlegg godt: Lag ukemeny og planlegg innkjøp. Skaff deg oversikt over hva du allerede har i kjøleskap og brødboks før du handler.
- Oppbevar maten riktig: Hold maten ved rett temperatur i egnet emballasje. Kjøleskapet skal holde mellom 2-4 grader og fryseren –18 grader.
- Bruk sansene: Se, lukt og smak for å vurdere om maten fortsatt er god. “Best før dato” og “siste forbruksdag” er ikke det samme.
- Organiser kjøleskapet: Hold orden i kjøleskapet slik at du får god oversikt og sørger for at den eldste maten blir brukt først.
- Spis opp restene: Rydd i kjøleskapet og fryser, og bruk opp restemat så ofte du kan.
Dette kaster vi mest av:
- Måltidsrester: 12,5 kg (31 %)
- Frukt og grønt: 8,8 kg (22 %)
- Brød og bakervarer: 7,3 kg (18 %)
- Kjøtt og fisk: 3,3 kg (8,2 %)
- Melk og meieriprodukter: 2,1 kg (5,2%)
