Statens tilbud i årets jordbruksoppgjør møter kraftig motstand fra bøndene. Innlandet Bondelag mener det svekker matberedskapen og går imot Stortingets mål om økt selvforsyning.
Leder og nestleder i Innlandet Bondelag, Camilla Rostad og Bjørn Olav Søndrol, reagerer kraftig på statens tilbud i årets jordbruksforhandlinger.
Med en økonomisk ramme på 805 millioner kroner, langt unna jordbrukets krav på 2 milliarder, mener de at tilbudet er utdatert og uansvarlig i en tid preget av sikkerhetspolitiske utfordringer og behov for styrket beredskap.
– Dette fremstår som et tilbud som ikke er i tråd med den tiden vi står i overhodet. Vi hadde virkelig forventet mer, sier Rostad og Søndrol samstemt.
Inntektsgap og økt risiko
Ifølge bondelaget innebærer statens tilbud at bønder får en lavere inntektsvekst enn andre yrkesgrupper, noe som gir et inntektsgap på 8700 kroner per årsverk. Dette vil forsterke ulikhetene i samfunnet og legge ytterligere økonomisk press på bøndene.
– Staten legger bevisst opp til at forskjellene i samfunnet vil øke, og bønder vil igjen sakke akterut økonomisk. De skyver risiko over på bonden som allerede bærer betydelige kostnader for å utføre dette samfunnsoppdraget som matproduksjonen er, sier Camilla Rostad.
Bjørn Olav Søndrol peker på at produksjoner med lavest inntekt, som sau og ammeku, ikke blir prioritert i statens forslag.
– Det er overraskende at de ikke ønsker å jevne ut inntektsmulighetene og minske forskjellene i samfunnet ved å løfte de produksjonene med lavest inntekt. Vi ser ikke at staten deler denne ambisjonen med oss.
Matberedskap i en urofull tid
Fylkeslaget advarer mot konsekvensene tilbudet kan få for nasjonal beredskap. Rostad viser til den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, og mener det er uforsvarlig å svekke matberedskapen nå.
– Likevel svekker dette tilbudet matberedskapen, midt i en tid hvor samfunnet forbereder seg på kriser. Dette er absolutt ikke tidspunktet for å kutte i matberedskap, sier hun.
Både Rostad og Søndrol understreker viktigheten av å satse på produksjoner basert på norske arealer og fôrressurser, som sau og ammeku.
– Sau og ammeku utnytter gress og utmark og har stort potensial for bærekraftig produksjon. Men det er også disse produksjonene som ligger lengst unna inntektsmålet, sier Søndrol.
Rekruttering og likestilling må styrkes
Et annet viktig punkt i jordbrukets krav er bedre ordninger ved svangerskap, fødsel og sykdom. Dette er avgjørende for å sikre både rekruttering og likestilling i næringen.
– Også bønder må få lov til å være mer enn bare bønder. Dette handler om likestilling og trygghet i livets viktigste faser. For de unge som vil satse på et liv i landbruket, er det skuffende at staten ikke møter oss på dette i tilbudet, sier Rostad.
Til tross for avstanden mellom partene, håper bondelaget at de kommende forhandlingene kan bringe et bedre resultat.
– Vi har fått et tilbud fra en regjering som dessverre ikke gjør det som trengs. Det er stor avstand mellom partene, både på ramme og prioriteringer. Vi håper at forhandlinger i større grad gir grunnlag for økt framtidstro blant bønder, sier Camilla Rostad og Bjørn Olav Søndrol.
